Marsvin som kjæledyr
Marsvin egner seg fortreffelig som kjæledyr. Det er et vakkert og søtt dyr med et vennlig (om enn sjenert) vesen og artige manerer som også er i stand til å forme bånd med sine eiere.
Som typiske byttedyr er marsvin svært forsiktige av natur, og en av de store gledene ved marsvinhold er nettopp å oppleve tillit fra dette lille, sjenerte vesenet. De er ikke i stand til å forstå straff, og kan kunne trenes gjennom tålmodighet og belønninger.
Marsvin krever adskillig med plass. Jo større, jo bedre. Anbefalt minstemål til to marsvin er 100x50 cm, men dette er altså et minimum. Det er sjelden store bur selges i dyreforetninger, og mange marsvinbur er derfor hjemmesnekrede. Små bur kan lede til vantrivsel, dårlig helse, og til slåsskamper av ren kjedsomhet. Det er derfor vel verd å bruke litt tid og energi på å skaffe dyrene et bur som er romslig nok. I tillegg bør marsvin daglig slippes ut av buret for å kunne boltre seg på et enda større område.
I marsvinets naturlige leveområder er floraen dominert av tørketålende og robuste gressarter. For å kunne utnytte dette magre nærinsgrunnlaget har marsvinet utviklet kraftige tenner med en konstant vekst, og de er nærmest programmert til å spise store deler av døgnet. Dette må det tas hensyn til når marsvin holdes som kjæledyr. Relativt grovt høy av god kvalitet bør derfor være den grunnleggende bestanddelen i marsvinets ernæring. I tillegg bør det gis en porsjon friske, grønne bladgrønnsaker og andre grønnsaker med høyt C-vitamininnhold hver dag, siden marsvin ikke kan
produsere dette vitaminet selv. For å forsikre seg om at marsvinet får i seg nok C- vitamin må det også få dette utenom, enten tilsatt vannet og/eller maten eller i form av tabletter.
Det at kostholdet til marsvin i så stor grad er basert på fersk frukt og grønnsaker gjør at disse dyrene ikke er spesielt billige å holde som kjæledyr sammenliknet med andre små gnagere.
Marsvin regnes ofte som et særlig velegnet kjæledyr for små barn. Dette er en sannhet med modifikasjoner da de aller minste kan være for hardhendte og uforsiktige til å håndtere såpass små og skjøre dyr som marsvin er. Barn fra 10 år og oppover er imidlertid ofte i stand til å ta hånd om et marsvin på egenhånd, selv om det selvsagt må skje under overoppsyn av en voksen. Foreldre må også være klar over marsvinets høye levealder – 6–8 år er ikke uvanlig. En må derfor ta i betraktning at en ansvarlig 12-årig marsvineier ikke nødvendigvis er like interessert i kjæledyret som 17-åring. Som foreldre bør en altså ikke kjøpe marsvin utelukkende fordi barna ønsker seg et dyr om en ikke også selv er interessert i å påta seg de forpliktelsene dyreholdet medfører. Når det er
sagt skal det også understrekes at marsvin er ypperlige kjæledyr både for store og små, som gir mye morsom underholdning for den som vil bruke en del tid til å temme og iaktta disse vennlige og sosiale små skapningene. Tar en seg den nødvendige tiden vil en oppdage at hvert enkelt dyr har sin egen personlighet og sine egne preferanser, f. eks. når det gjelder hvilke grønnsaker det foretrekker og hvem av burkameratene det helst vil være sammen med. Med tålmodighet og mange godbiter kan en også lære dem enkle triks.
Marsvin er flokkdyr og trives dårlig alene. Det anbefales derfor å ha minst to marsvin sammen og helst av samme kjønn slik at slåsskamper over dominans og formering kan unngås. Skal en hunn og en hann bo i samme bur må hannen kastreres.
”Husk at et marsvin IKKE blir tamt fordi du får den når den er liten, det blir tamt fordi det stille og rolig faller til ro med alderen, når du kjæler med det”